Liten oppdatering til:

Ut av Trieste var jeg på en utrolig bratt bakke. Det er hva du får for å velge “walking” i google maps når du skal finne en rute…
Det var så bratt at jeg ikke kunne tråkke og bruke motor. Og slet med å dytte sykkelen oppover mens jeg gikk. Men da fant jeg på å "gasse" veldig forsiktig mens jeg gikk, og sykkelen dro av seg selv, og dro meg litt også!

Men da jeg kom på toppen (Kanskje 250 m høyde, bare noen km ut av byen) hoppet batteri-LED’en ned fra grønn!!!!
Vet ikke om jeg ikke har vært flink nok til å lade batteriet helt ned hver gang (bare ordentlig første gangen), eller gå/gassteknikken min brukte mye batterier alikevel, men det var litt raskt tømming syntes jeg.

Heldigvis var turen idag bare 20 km, til Divača. Batteriet var på siste krampetrekninger da jeg kom frem.

Så jeg fikk bare 20 km ut av batteriet pga 250 meters stigning ut av byen, eller fordi den ikke har så høy effekt lengere. Neste test vil vise…

Det ironiske er at man som techo-nomad stadig har å gjøre med batteri-levetid. El-Sykkletur har bare komplisert ligningen:
1) MacBook
2) Mobil
3) iPod
4) GPS
5) Kamera
6) Sykkelbatteri
- Nå tenker jeg iPhone-folk (mistet min) si at 2-5 kan løses med iPhone og lignende, og kanskje at en iTablet ordner 1) også!

Fant forresten en kul app til dere som har iPhone:

http://www.mybikeapps.com/Apps_/BikePower.html

Power-breakfast vel ut av Trieste-gryta. Jeg fikk energi, men batteriet slet. Da da sa brød, skinke og ost mente de det…

Nå har me juksa litt igjen…

Da er jeg fremme i Trieste i Italia (Var innom Slovenia på veien).

Girwiren ble litt herpet av biltransporten igår, så jeg fikk ikke giret ned i laveste gir(ene?). Men nå hadde jeg nok batterier, så det var ikke så farlig. Gir + Transport = Ødelagt

Det var en lang bakke med kanskje 200 m stigning, den dro ganske mye batterier følte jeg. Hadde vært gøy å regne ut hvor en viss stigning bruker av energi.

Fant en website der man kan TEGNE inn et kart for å få se total stigning. Synd den ikke tar en google-maprute, men bra alikevel: Veloroutes

Merket at jeg var i Slovenia, mye mere utbygt og moderne, og med sykkelstier mye av veien. Dette er litt et tveegget sverd, bra på en måte, men de hadde en tendens til å bare slutte og så måtte man lete dem frem igjen og noen ganger stoppet det bare opp. En sekundærvei er å foretrekke. Ikke første gang jeg har opplevd det.

Slik er sykkelstien når den er på sitt beste:

Og dette var på sitt verste, kjempebratte rare stikkveier som bare sluttet i alle retninger:

Imorgen blir det bare en kort tur for jeg skal se på huler og ta toget til Ljubljana. Der blir det byferie, så siste test av syklene for en stund.

Typisk italisensk gate:

Bo André Namtvedt fra Boa sykler demonstrerer, og Einar Mantor Iversen forteller om et produkt for retrofitting av gamle manuelle sykler. Likte ikke tittelen så godt her. Følte e.eks. ikke helt at dette var sykkelen for latsabber da jeg prøvde å sykle rett opp de bratteste bakene til Ekeberg sist helg. Elsykkelen er bilen for friskuser.

Phew! Da er jeg fremme etter første etappe, selv om jeg ikke kom i mål på egne (inkludert batteriets) krefter.

En liten plastdel inni girspaken var brukket, tror ledningen var blitt dratt hardt under transport. Den måtte byttes. På sykkelverkstedet (der de IKKE var imponert over girsystemet til sykkelen) fant de en brukt, enkel 6-girsspak og la på den, og tunet opp bremsene (og pumpet dekkene enda mere!).

Alt sammen kostet 145 kr, sånn sett kan det være lurt å legge inn reparasjoner til man kommer frem noen ganger.

Så var sykkelen i topp tilstand, men klokken var blitt 13:00 :

Jeg satte avgårde, og kavet litt med å finne ut av byen. Alltid lurt å ha ekstra detaljerte kart på vei ut og inn av byer, selv de små… Veien var stengt et sted, så jeg hadde kjørt lenge da jeg kom frem Bale:

(Sen-lunch med Gnocci m Viltsaus/Hjort)

Jeg kjørte med lavest jeg orket gir mestparten av tiden, da kicker ikke motoren inn så mye, og man jobber mere selv. Var ikke optimistisk på å komme frem, så prøvde å spare mest mulig.

Jeg ble litt gal i nakken av å ligge fremoverlent, så nøden lærte meg at man justerer styret med en hemmelig skruve UNDER vippedelen, ikke de som lager selve akselen. Det var digg! :

Da jeg hadde kanskje kjørt 35-40 km, begynte den grønne LED’en å blinke litt i bakker, så være AV i bakker.
På prøveturen dagen før gikk jeg fra solid grønn til INGENTING på en liten tur til neste landsby, så jeg ble litt nervøs, selv om jeg da brukte spaken hele veien for å "brenne" opp energi. Jeg ble enda mere agressiv på å bruke tungt gir.

Da jeg nærmet meg en fjord, gikk det VELDIG nedoverbakke. Det hadde jeg vel skjønt om jeg hadde hatt google maps på "Terrain":

Men det var en fin fjord:

For å spare batteri, GIKK jeg opp baken på andre siden. Man skal være ganske sprek for å sykle disse greiene med 20 kg oppakning og 6 gir opp en bakke.

På de neste 3 km til neste by, var LED’en på orange. Jeg vurderte å ta den store veien, som var mye flatere, men syklig var forbudt.

Før jeg var fremme var den bare rød i bakkene, og var oftest rød da jeg kom frem til byen Sveti Lovrek, litt Sveti selv. Max/Med/Min eller hva det står blir jo veldig feil i såfall. Orange er heller “Nå er det ikke lenge igjen…”

Nesten 40 km igjen, med mye bakker, og i verste fall bare 5 km igjen i batteriet, og klokken var 18:00.

Bakkene forut. Mye å dra 125 kg over manuelt selv i 1. gir…

Så jeg hoppet glatt inn i en pengebil! (Egentlig broren til dama i kaféen). 300 kr for 40 km, bra anvende penger. Rakk middag på hotellet, trøffelsuppe! :

Med omveier og alt tror jeg det var omtrent 50 km jeg syklet idag. Man kan kanskje få 60 km ut av den til den er helt tom. Det er med forholdsvis flatt terreng og ca 15-20 kg i oppakning.

Foldesykklene skal klare 35 istedenfor 65 km, så tipper de klarer (35 / 65) * 60 km = 32 km med tilsvarende belastning.

De neste dagers etapper er på ca 42 km, og jeg kan begynne tidlig, høres lett ut…

google map

I likhet med Simen tok eg meg ein sykkeltur til (det eg trur er) Ekeberg i dag. På forhånd hadde eg lasta ned iphoneappen iMapMyRide som også finst som nettsida MapMyRide.com. Appen brukar gps og måler avstand, tid, fart og sannsynligvis kor mykje kalorier eg brukar – noko som ikkje blir heilt riktig når ein har elektrisk sykkel. Appen samlar dataene og serverer turen på kart til meg.

I tillegg gir dei meg muligheten til å finne eit eige sykkelfelleskap, nye sykkelvenner og søke opp populære sykkelruter. Ser også at dei på heimesidene har oppretta ein eigen sykkelkalender. Altså alt spissa for at eg skal dyrke min eigen sykkelinteresse. Akkurat no syklar eg for å samle data. Kva det kan brukast til trur eg eg ser etterkvart. Fantasien min i dag begrenser seg til at dersom mange nok deler data på syklinga si, så veit små barn kor dei kan stå på sykkelstien og selge vafler ein søndag ettermiddag. Det er morro, syklinga får ein ekstra dimensjon og eg får ei dokumentert sykkeltrimdagbok.

Syklet meg en liten tur til ekeberg i dag morges. Festet GPS’en og et kamera på bagasjebrettet for å se hva man kunne gjøre med sånne data. Det gikk ikke så bra denne gangen. GPS’en mistet starten av turen, og kameraet stoppet etter 12 minutter. Bedre lykke neste gang. Her er den lille biten alt funka som en liten test:

Noen som vet om gode verktøy for å analysere og visualisere gps-trails?

Har benyttet litt av lørdagsmorgenen til å skru opp elektronikken på el-sykkelen min for å se hvor lett det kan la seg gjøre å modifisere den. Spesielt ønsker jeg meg mer responsiv og mykere pedal-assist-funksjonalitet og skulle gjerne få satt en mikrokontroller jeg kan programmere mellom elektronikken og meg selv.

Elektronikken sitter i den et lite kammer under batteriet. Kammeret inneholder en kvast av kabler fra alle sykkelens elektriske komponenter og en liten aluminiumsboks som kaller seg “Intelligent Motor Controller”.

Selve kammeret er dårlig vannsikret, men det gleder meg å se at motor-controlleren ser ut til å være ok sikret. En silikonmatte i hver ende av boksen og to rause silikonklyser rundt ledningene vil i alle fall holde mot fukt og sprut, men utgjør selvsagt ingen beskyttelse dersom kammeret fylles med vann. Generelt inngir elektronikken et mildt shabby inntrykk.

Rent hacking-faglig ser boksen lovende ut. Alle tilkoblinger bruker kabelsko eller en annen form for kontakt fra bil-verdenen slik at det bør være veldig enkelt å koble noe logikk mellom kontrolleren og sykkelen, dersom man skulle ønske det. Problemet er at kontrolleren er “intelligent”, og det kunne være greit å ta over kontrollen helt, dersom man ville hacke logikken – alternativt ville det være fint om vi kunne endre logikken i kontrolleren.

Dette ser ut til å være setet for den sentrale logikken i kontrolleren. Jeg har ikke klart å finne ut hva slags chip det er, trolig fordi jeg ikke har tydet type-koden riktig enda. Her er to bilder av chippen. En naturell, og en med kunstige farger for å bedre kontrasten dersom du har lyst til å hjelpe meg å søke opp delen (Octopart er en fin søkemotor for deler):

Det er veldig sannsynlig at dette er en reprogrammerbar mikrokontroller – spesielt fordi den har en port merket ICE midt på kretskortet. Jeg vedder den høyre pedalen min på at dette er en s.k. JTAG ICE-port eller liknende som kan brukes til å laste opp ny kode til kontrolleren. Spent på om produsenten ville vært villig til å open-source, eller i det minste dokumentere denne løsningen. Kunne noen av dere som har snakket med dem spurt? Vanskelig å se hvordan en open-source sykkelkontroller skulle ramme noens bunnlinje.